Filmen handler om en reklame mann ved navn Roger O. Thornhill, som en dag blir bortført og forsøkt drept av noen fremmede menn. Han blir forvekslet med en fiktiv hemmelig agent, som kalles George Kaplan. Kaplan "er" en agent som skal ha kommet på sporet etter skurkene, og de vil derfor sette en stopper for det. Skurkene prøver å drepe Roger ved å helle i han mengder med alkohol, for så og kjøre han utfor en klippe. Roger greier derimot å unnslippe ved å stjele en av bilene deres, men i mens han fyllekjører fra mordforsøket, blir han tatt av politiet. Thornhill prøver å forklare at noen prøver å drepe han, men politiet tror ikke på han. Filmen følger så Roger Thornhill i flykten hans fra både politiet og skurkene som prøver å drepe han. Han møter en dame på flukten. Disse to forelsker seg i hverandre (surprise) og det skjer mye rabalder rundt dette. Hun ender opp med å være dobbelagent, og undercover i et oppdrag som går utpå å ferske nettopp skurkene som prøver å ta livet av Roger. Filmen er klassisk. Skurkene skjønner at damen er undercover, og Roger greier å redde henne og putte skurkene bak lås og slå. Det hele ender med en kaotisk scene på Mount Rushmore, hvor damen henger utfor fjellet. Roger trekker henne opp scenen forsvinner inn i en ny scene, hvor de da er i en seng.
Run Lola Run er en tysk thriller fra 1998 av Tom Tykwer. Filmen begynner in medias res, hvor kjæresten til en jente som heter Lola, ringer Lola fra en telefonkiosk, og forteller at han er i trøbbel og har mistet pengene. Vi får etter hvert vite hvilke penger dette er, og man forstår hvorfor han er i trøbbel. Lola og kjæresten, Manni, driver med noe småkriminalitet virker det som, hvor de jobber for noen mektigere personer. Manni blir nødt til å gjøre et av oppdragene alene, da Lola ikke rekker å møte opp, og det hele ender med katastrofe da han greier å glemme igjen pengene som han har hentet, på toget. En fattig uteligger finner bagen med pengene og tar de. Dette kommer de tilbake igjen til senere. Filmen går utpå tre "runs". Når Lola får telefonen fra Manni, begynner hun umiddelbart og løpe for å møte han. Hun har 20 minutter på å skaffe 100 tusen mark, og levere de til sine overordnede. Manni tror ikke Lola rekker det, så han vurderer tanken på å rane supermarkedet som ligger tvers over gaten, fra telefonskiosken han ringer fra. Første løp går det galt. Manni begynner å rane butikken, og Lola rekker ikke å stoppe han. Lola blir derfor med Manni og de får også tak i pengene. Når de kommer ut av butikken er de omringet av politi, og Lola ender opp med å bli skutt. Etter dette er det en sekvens hvor du ser Manni og Lola snakke i sengen. Det er en rar samtale som ender opp med at Lola roper STOP, og hele filmen spoles tilbake igjen til starten. Så begynner andre "run". I det andre "runet" er det Manni som ender opp med å bli kjørt ned av en ambulansebil. Lola har fått tak i pengene ved å rane faren sin bank. Etter dette er det nok en scene med Manni og Lola som snakker i sengen. Så var det dags for tredje forsøk, og alle gode ting er tre. Manni finner uteliggeren som stjal pengene, mens Lola vinner mengder med penger i et casino. Når Lola kommer for å "redde" Manni, har han allerede ordnet opp i alt, og filmen slutter med at Manni spør hva Lola har i posen. Alle de tre scenene har samme mønster. Lola løper ned trappeoppgangen i leilighets-bygget sitt, og hver gang møter hun på samme hinder. Siste gangen hopper hun over hinderet, i stedet for å bli . . . hindret av det, og hun er derfor rask nok. Hun møter også de samme personene på veien, hvor de har samme reaksjon. Man får da se en flash-forward film og hvordan livene deres ender. Alle gangen ender det forskjellig.
Filmene er helt forskjellige. North By Nortwest følger et klart mønster og er en klisjé-film av de skjeldene. Bortsett fra at da denne filmen ble laget var det selvsagt ikke så veldig klisjé, men det har blitt det i ettertid. Run Lola Run er en film uten tøyler. Den følger sitt eget mønster og man har faktisk aldri snøring på hva som kommer til skje neste gang. Da filmen første gang spolte tilbake til begynnelsen, ristet jeg på hodet i forvirring. Filmen har også klare "ulovligheter", da den blander inn tegnefilm i alle tre scenene hvor Lola løper ned trappeoppgangen, pluss at den viser ansikter på skjermen i en veldig kort tid. Dette bryter klart med et klassisk oppsett av en film. I scenene hvor de viser livene til ulike mennesker, fram i tid, viser de også en slags bildeserie i høy hastighet. Dette bryter også med mønsteret. North By Northwest derimot, bryter vel ingen regler og følger et klart mønster gjennom hele filmen, hvor man alltid kan tenke seg hva neste steg blir. Men likevel vil jeg si at det er noe med North By Northwest som skiller seg litt ut. I filmen blir alle misforstått og det er ingen som egentlig utgir seg for å være den de der. Enten de blir forvekslet frivillig eller ufrivillig, så holder alle noe skjult. Den eneste som kan kalles uskyldig er vår hovedperson, Roger. Selv om han stadig oppfører seg mer og mer som en super-agent etter hvert som filmen går.
I en konklusjon er det enkelt å si at North By Nortwest følger mønster, mens Run Lola Run ikke gjør det. Men det blir for tynt og det er mer og si om de to filmene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar